Skrevet av Anne G Halberg, prosjektkoordinator Soria Moria barnehager – en del av Læringsverkstedet

Forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet» (2015) har som et overordnet mål i følge en av forskerne, Ingrid Lund v/UiA; å bidra med kunnskap inn i barnehagene for å forebygge mobbing. Kjernepunktene for Ingrid Lund er barnas egne opplevelser, de voksne/ansattes ansvar og foreldrenes involvering for å forebygge at mobbing oppstår.

Berit Bae har i alle år vært barnets stemme for at de skal bli hørt og sett som det kompetente og selvstendige individet barnet er. Hun refererer til teorien om anerkjennende kommunikasjon (Schibbye 2002) når hun i sine artikler og bøker knytter denne tenkningen til individets verdighet ved at det får være autoritet på egne opplevelser. Slik jeg forstår Berit Bae, mener hun at når vi anerkjenner barnet som subjekt, betyr det at vi i praksis må møte det som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Dette er vi også opptatt av i barnehagene våre, og jobber hele tiden med å løfte bevisstheten og kompetansen rundt det å ha en holdning om å være i en anerkjennende kommunikasjon.

Det nye lovforslaget fra Kunnskapsdepartementet er tenkt som et tiltak som skal sikre et trygt psykososialt skolemiljø, og Regjeringen ønsker tiltak på tre hovedområder: økt kompetanse i kommunene, i skoler og barnehager, nye tiltak som vil gi hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier og et bedre regelverk (Læringsmiljø og mobbing. Regjeringen.no) Lovforslaget er en oppfølging av Djupedalutvalgets Utredning NOU 2015:2, «Å høre til.

Når jeg leser kritikken i media til høringsutkastet på Regjeringens nye lovforslag i opplæringsloven, og «Oppropet: Regjeringens forslag til endringer i opplæringslovens kap. 9a svekker barnas rettsikkerhet» (fido.nrk.no), så er det nettopp engstelsen for og frustrasjonen over at de nye forslagene til lovendring som skal bedre barns rettssikkerhet, går motsatt vei, ved at formuleringene hevdes å svekke og frata barna sin subjektive opplevelse av egen situasjon.

Barneombud, Anne Lindboe, er blant dem som er kritiske til forslaget og hevder det er et tilbakeskritt og en svekkelse av barns rettssikkerhet mot mobbing. Når det skal være opp til læreren og ikke til barnet selv å definere om det er utsatt for mobbing, er dette signaler om at barnet ikke blir tatt på alvor, hevder barneombudet i samtale med NRK (NRK, Øtlandssendingen 09.08.2016). Jeg tror det er riktig å stille seg kritisk når anerkjennelsen av barnets subjektive opplevelse er truet, og vi lar den voksne sitte med definisjonsmakten.

Fra kunnskapsdepartementet svares det på kritikken via politisk rådgiver, Magnus Thue (H). Han lover at de vil se nøye på alle uttalelsene fra høringene for å se om forslaget kan justeres og gjøres bedre før det går til Stortinget. (NTB)

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen har tidligere hevdet at barnehagene må inkluderes som en viktig arena for det langsiktige antimobbearbeidet. Kompetansesatsingen som loves skal også inkludere barnehageansatte, lover Isaksen. (Pressemelding 18.04.2016. Nye tiltak mot mobbing). Han viser til at den nye rammeplanen for barnehagen vil sette tydelige krav til mobbearbeidet i barnehagen.

Partnerskap mot mobbing

Barnehagens samfunnsmandat forplikter oss på å motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven §1 Formål). «Manifest mot mobbing 2011-2014» gikk ut 15 januar 2016 og er nå erstattet av  nytt «Partnerskap mot mobbing» hvor 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage i samarbeid med regjeringen er samlet rundt et felles mål for å motarbeide mobbing og slik sikre et godt læringsmiljø for barn under- og over skolepliktig alder. Partnerskapet vil vare fra 2016-2021 (regjeringen.no).

I dokumentet, «Partnerskap mot mobbing, som er signert av bl.a FUB, FUG, PBL, Utdannings Forbundet og 8 andre organisasjoner og regjeringen, forplikter de seg til å utfordre hverandre både på handlinger og fremdrift de neste fem årene. Jeg finner dokumentet kort og konsist i sin utforming. Her er det ikke mye utenomsnakk, men til kjernen for hva som kreves for at vi skal skape gode læringsmiljøer: Det er ansvarlighet hos alle voksne som jobber med barn, samtidig som ledernes funksjon med en tydelig ledelse poengteres. Utvikling av barnehagene og skolene som organisasjoner, organisasjonsutvikling, og raskere implementering av ny kunnskap, forskning og nye verktøy og regelverk.

Samtidig konkluderes det : «Det finnes ingen enkle løsninger»

«For å skape gode vilkår for trivsel må man arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk med læringsmiljøet. Trygge voksne som har kompetanse, mot og vilje til å arbeide forebyggende, til å avdekke og motvirke krenkende handlinger og til å følge opp at tiltakene virker er de viktigste faktorene i dette arbeidet.» (Partnerskap mot mobbing, s.2)

Vår bevissthet rundt egen kompetanse og holdninger for å skape et godt læringsmiljø i barnehagen er et viktig og evigvarende arbeid, mener jeg. I dag slås det fast, ved flere forskningsrapporter at mobbing finner sted i barnehagen. Vi er altså forbi stadiet hvor vi diskuterer om det finner sted. Vi må med andre ord vite hvordan vi skal forebygge, håndtere og følge opp når mobbing avdekkes i barnehagen. Fra departementet etterlyses stadig et systematisk arbeid i barnehagen på flere hold. Dette vil også gjelde arbeidet med mobbing i barnehagen. Det er i høyeste grad et holdningsarbeid, slik jeg ser det. Vi er nødt til å se på egen praksis, på våre læringsmiljøer. Det første vi bør spørre oss selv om er muligens hvorfor mobbing oppstår?

«Det er en utfordring i det vi definerer barn, uansett alder, inn i en mobbe-rolle. Da vil synet på hvem som mobber, hvorfor han/hun mobber og ikke minst holdningen til kontekstens betydning for at mobbing oppstår, være avgjørende for den holdningen vi har til den som utfører negative handlinger mot andre. Tilhørighet til fellesskapet er et universelt behov, for både voksne og små barn. Vi forstår mobbing som sosiale prosesser på avveie, noe som flytter hovedfokuset fra de små barnas personlige egenskaper til kontekst, kultur og sosiale prosesser (Søndergaard, 2009). Dette betyr at vi både som samfunn, foreldre og ansatte er avhengig av en pågående refleksjon og dialog omkring voksnes definisjonsmakt i forhold til barn.»(Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen, s.40).

Vi som jobber i barnehage har god kunnskap om at barns følelse av tilhørighet er grunnleggende for å utvikle en god sosial kompetanse. Vennskap og lek har stort fokus i de norske barnehagene, og det er riktig og viktig for fremtidige liv som skal leves. Vi snakker høyt og varmt om fellesskapsfølelse, gode sosiale samspill og god tilknytning som viktige temaer vi er bevisste på i vår hverdag. Så hvorfor oppstår utestengning/mobbing, faktisk allerede i 2-3 års alderen? Dette viser forskning at faktisk finner sted.

Det er store og utfordrende spørsmål vi må finne svar på. Der er mye god kunnskap der ute blant oss, men vi må våge å løfte blikket og se ting fra nye vinkler og med andre briller. Med andre ord, vi snakker om ny og mer kompetanse på dette feltet. Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen har lovet oss at det skal barnehagene få. Han er overbevist om at arbeidet ganske klart må starte i barnehagen som et langsiktig prosjekt for å fremme gode læringsmiljøer som skal vare utdanningsløpet ut. Dette vil kreve et helhetlig, langsiktig og systematisk arbeid med læringsmiljøene i barnehagene fremover.

 

«Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og /eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet.» (Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen, s.44)