forside
Skrevet av Anne G. Halberg, Prosjektkoordinator Soria Moria Barnehage - en del av Læringsverkstedet

Arendalsuka er blitt et viktig politisk møtested for partier og organisasjoner i Norge. Uka åpnet 15 august og ble avsluttet 19 august. Arendal viste seg fra sin beste side denne uken med et nydelig sørlandsk sommervær.

PBL var deltaker  på debatten 17 august. Temaet for debatten var «14 år etter barnehageforliket. Hvilken kvalitet fortjener barna?» Temaet under denne debatten var blant annet bemanningsnorm og pedagogtetthet. Her ble ingen løfter gitt om at bemanningsnormen skulle på plass før 2020. Thorbjørn Røe Isaksen har imidlertid et stort ønske om å utjevne de store forskjellene på kvaliteten i de norske barnehagene også på annet vis. Hans visjon om å styrke kompetansen faglig inn mot de enkelte fag er tydelig. Kunnskapsdepartementets nye strategi for heving av kvaliteten på realfag i hele utdannelsesløpet kommer til uttrykk i  form av «Tett på realfag» Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2016).

PBLs lokalavdeling her i Arendal, ønsket å markere akkurat dette fokuset siden Arendal er «Realfagskommune», og hadde derfor temaet «realfag  i barnehagen» på sin stand på torvet denne dagen. Her var gjenbruksmateriell utgangspunktet for flere aktiviteter for barna. Det var på forhånd samlet inn blikkbokser i alle størrelser fra flere PBL-barnehager i distriktet. Barna kunne bruke det udefinerte materiellet til å bygge med, sortere og systematisere, lage telefoner, rytmeinstrumenter, kunstbilder. I tillegg var det laget en musikkinstallasjon av naturmaterialer og gjenbruksmateriell. Barna kunne utfolde seg fritt på blikkbokser og treverk for å lage sine egne musikkstykker. Selve standen lå noe tilbaketrukket ved torget, men lyden som ble produsert her denne dagen nådde antagelig langt ut.

«Realfag starter i barnehagen» var slagordet for PBL Arendals stand 17 august. På denne standen var dette forsøkt synliggjort ved at det ble vist til konstruksjonslek, utforskning av materiell og muligheter for å systematisere, telle, sammenligne størrelser og danne mønster av gjenbruks- og naturmateriell. Antagelig kan realfag være mye mer, men sjansene for at dette er den gjennomsnittlige oppfatning av hvordan vi barnehagefolk tolker rammeplanens føringer for realfag, stor……., og den er heller ikke feil, slik jeg ser det. Samtidig er det kanskje noe mer innen dette fagområdet som vi kan gjøre litt mer utav.

Rambøll-rapporten 2014, som var bestilt fra Utdanningsdirektoratet for å fremstille et kunnskapsgrunnlag for realfag i barnehagen, stiller spørsmålene; «Hva er realfag i barnehagen?», og «Hva sier forskningen om hvordan det jobbes med realfag, og hvorfor har vi realfag i barnehagen?» Rapporten gir også eksempler på hvordan barnehager jobber med realfag (intervjuer).

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest rapporten er at det nok en gang kommer frem at rammeplanen oppfattes som såpass diffus og lite konkret, at rommet for egen tolkning er stort. Når vi er mer opptatt av prosess enn målbare resultater, kan rammeplanen som forskrift havne i den kategorien som beskrives som uklar og ullen. Vår sosialpedagogiske tradisjon i barnehagesektoren er sterk, og det tror jeg vi skal være glad for. Samtidig er vi i en prosess hvor synet på læring er i endring, og tanken om at barnehagen er det første leddet i utdanningsløpet er noe jeg tror de fleste ser positivt på. Denne endringen i synet på barnehagen og fokuset på læring vil kreve mer av barnehagelærerne, spesielt når forskning slår fast at barns muligheter for læring mye avhenger av barnehagelærernes valg og prioriteringer. Når variasjonen er såpass stor innenfor sektoren, som Rambøll-rapporten konkluderer med, så er det viktig at barnehagepersonalet øker bevisstheten rundt arbeidet som allerede gjøres med realfag. Holdningen om å være bevisst både hva vi ønsker å formidle og formålet med det, er også viktig. «Evalueringen av rammeplan og annen forskning peker på at barnehagelærere ser på matematikk og naturfag som en naturlig del av det som skjer i barnehagen, og til dels tenker at barna vil lære realfag uten at barnehagepersonalet bidrar til å stimulere og videreutvikle barnas forståelse. En slik forståelse og formidling av realfag i barnehagen understøtter barns hverdagsviten, men bidrar ikke til å understøtte og videreutvikle barns realfaglige kompetanse.» (Rambøll 2014)

I Kunnskapsdepartementets nye strategi «Tett på realfag» (2015-2019) defineres realfag som fag som har innhold som er relatert til matematikk, naturvitenskap og teknologi i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Rambøll konkluderer i sin rapport at det er en utfordring å gi et konkret svar på hva realfag i en barnehagekontekst er. Likevel vises det til en generell oppfatning om at realfag er en fellesbetegnelse for de naturvitenskapelige fagene, og inkluderer fagene naturfag og matematikk, eller antall, rom og form og natur, miljø og teknikk. I analysen av rammeplanen viser Rambøll også til elementer av realfag i fagområdene «kropp, bevegelse og helse» og «Språk, tekst og kommunikasjon».  I rapporten gjøres det et forsøk på å sammenligne realfagene naturfag og matematikk i skolen med barnehagen. Det som tydeliggjøres ved en slik sammenligning, slik jeg forstår det, er skolens konkretisering av naturfag og matematikk og tydelige mål for læringsutbytte, mens barnehagen vektlegger tilrettelegging og har et prosessorientert syn på læringsutbytte for barnet. Formuleringene for barnehagens mål er forskjellig fra skolens ved at det vektlegges at barna skal «oppmuntres til», «erfare» og «utforske» med tanke på de matematiske begrepene.

Hvorfor er det viktig å lære naturfag i barnehagen og hvordan formidle naturfag på en måte som tilsier at det faktisk er akkurat det vi gjør?

I Rambøll-rapporten fremheves det at «barn har en naturlig interesse for realfag og har i motsetning til det man trodde tidligere, evne til å lære seg realfag i ung alder.» (Rambøll 2014).  Det vises til flere forskere som mener at realfag i ung alder vil kunne bidra til utjevning på forskjeller knyttet mot sosio-økonomisk bakgrunn.

Utfordringen, slik jeg ser det, er spenningsfeltet barnehagene befinner seg i nå hvor de skal ivareta den sosialpedagogiske tradisjonen i møte med  «læringstrykket» vi opplever. Jeg tror vi må være åpne for nyere forskning som både viser til viktigheten av å jobbe med realfag i tidlige år, men også se til annen forskning som kan vise til mer utydelige resultater innen samme felt.  Overordnet, kan det virke som at forskningen innenfor realfagene vektlegger at læring i barnehagen bør innrettes som «utforskende læring og arbeidsmåter.» (Rambøll 2014). Dette samsvarer med den norske barnehagetradisjonen.  Utforskende læring og arbeidsmåter krever aktive og kompetente voksne. «Ved utforskende arbeidsmåter flyttes hovedvekten i læringsprosessen fra lærerens presentasjon over til den lærenes aktive medvirkning. Grunnlaget for læringen er det barna vet og ønsker å vite, barnas nysgjerrighet og undring.»((Rambøll)Sageidet 2012). Videre presiseres betydningen av at barnas observasjoner og spørsmål følges opp ved at den voksne setter i gang forskningsundersøkelser der barna får anledning til å lage hypoteser og finne empiriske belegg slik at spørsmålene deres blir besvart. Det vises til forskningslitteratur som har funnet at den voksnes assistanse for at barna skal oppleve og lære av å tilbringe tid i naturen, er betydelig. «Naturen formidler ikke seg selv.» (Hammer 2012, Gustavsson og Pramling 2014). Den voksnes realfaglige kompetanse viser seg altså å være viktig for barnehagebarn, samtidig som kompetanse på samspill, kommunikasjon og hvordan barn lærer er like viktig, vil jeg hevde. Utfordringen for barnehagelærerne ligger i å ta i bruk både sin fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse, og videreutvikle den ved å være nysgjerrig på ny forskning og nyutviklet kompetanse.

Tiltaksplanen fra Kunnskapsdep. «Tett på realfag» har som noen av hovedgrepene i strategien «å styrke arbeidsmåter og undervisningspraksis i barnehage og skole» i tillegg til   «å styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse til å velge og anvende gode læremidler og læringsressurser» (Kunnsk.dep.Tiltaksplan 2016 ( midlertidig versjon)). Det vil gjenstå å se hvordan kompetansemidlene fremover blir brukt og mottatt av barnehagene.

Alle barn og unge skal være tett på matematikk, naturfag og teknologi fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Kunnskapsdep. «Tett på realfag, s. 7).

Ny rammeplan er rett rundt hjørnet. Det blir spennende å se om forskriften er mer konkret og tydelig enn tidligere, og hvor mye plass realfagene har fått!